La etikk Det er et begrep som kommer fra det greske 'etos'. I utgangspunktet betydde det 'bosted'. Over tid har betydningen utviklet seg til å betegne "karakter" eller "måte å være". I dag er etikk en gren av filosofien som studerer prinsippene som styrer menneskelig atferd mot hva som er rett eller galt, for å fremme et ideelt samfunn.
Etikk er ikke bare en abstrakt teori, men den påvirker i stor grad våre daglige beslutninger, både personlig og profesjonelt. Faktisk påvirker det hver av våre handlinger, da den inviterer oss til å reflektere over om vi gjør det rette eller ikke i våre liv og yrker.
På den annen side, deontologi, hvis etymologiske opphav også kommer fra gresk ('deontos', som betyr 'plikt'), fokuserer på moralske forpliktelser. Spesifikt etablerer deontologi standarder som definerer plikter og ansvar for fagfolk i utøvelsen av sine funksjoner. Selv om de ofte er forvirrede, er etikk og deontologi hovedsakelig differensiert av deres bruksområde og fokus: mens etikk er et sett med prinsipper orientert mot det gode, er deontologi det settet med regler som må følges basert på plikt.
Definisjon av etikk og dens kjennetegn
Etikk er i sin essens en normativ vitenskap som studerer prinsippene som styrer menneskelig atferd. I motsetning til moral, som refererer til normer pålagt av samfunnet, refererer etikk til de interne prinsippene som hver enkelt etablerer for å handle riktig. Et sentralt aspekt ved etikk er at den ikke pålegger eksterne regler, men at hver person fritt bestemmer hva som er rett og galt.
Fra et filosofisk synspunkt har etikk blitt analysert gjennom århundrene av store tenkere. Faktisk klassiske forfattere som f.eks Aristoteles De fastholder at det gode oppnås gjennom personlig utvikling og jakten på lykke. Til Descartes, mennesket er ansvarlig for sine handlinger gjennom administrasjonen av sin vilje, og bare gjennom mestring av følelser som kjærlighet, hat eller glede kan han strebe etter et fullverdig liv. Sokrates Han understreket også viktigheten av dyd, og beskrev ondskap som en konsekvens av uvitenhet.
I moderniteten, teorier om Freuds psykoanalyse De påvirket også etiske studier. Freud hevdet at mange av våre etiske beslutninger er påvirket av tidlige erfaringer, slik som de som ble opplevd i barndommen. Det vil si at levde erfaringer kan avgjøre hvordan vi handler og hvordan vi følger verdiene vi har lært under treningen vår.
Etikk spiller derfor en avgjørende rolle i vår personlige utvikling, vår oppførsel og vår interaksjon med samfunnet.
Eksempler på etiske regler
- Helsepersonell må vedlikeholde medisinsk konfidensialitet, det vil si å ikke utlevere pasientinformasjon uten deres samtykke.
- Advokater har taushetsplikt, som innebærer at de ikke skal avsløre informasjon om sine klienter uten deres uttrykkelige samtykke.
- Rettshåndhevende offiserer, i likhet med politifolk, må utøve sin makt uten å bruke sin stilling for personlig vinning.
Denne typen regler kommer naturlig fra det etiske feltet, siden det er fagpersonene selv som ut fra sin karakter og opplæring bestemmer seg for å følge dem til fordel for harmonisk sosial sameksistens.
Deontologi: Pliktteori
I faglig sammenheng er deontologi en disiplin som har ansvaret for å studere reglene som styrer atferden til profesjonelle. Disse standardene er etablert av deontologiske koder av hvert yrke. Et etisk regelverk etablerer de etiske grunnlaget som fagpersoner skal utføre sitt arbeid på.
Det er viktig å merke seg at deontologi ikke lar moralske avgjørelser individualiseres slik etikk vanligvis gjør. Mens etikk er mer subjektiv, er deontologi mer normativ og implementeres på en mer objektiv måte.
Jeremy Bentham, en av hovedeksponentene for deontologi, forklarte at mens etikk har en tendens til å være orientert mot hva som er moralsk rett eller galt fra et individuelt perspektiv, er deontologi orientert mot plikter som må vedtas på et profesjonelt nivå for å maksimere velvære. Disse faglige pliktene, når de brytes, kan føre til sanksjoner innen den profesjonelle sektoren, som direkte påvirker ytelsen til medlemmene.
Profesjonelle institusjoner er de som lager og forvalter disse deontologiske kodene. Eksempler spenner fra legeforeninger til sammenslutninger av advokater, ingeniører og journalister. Disse kodene fastsetter de deontologiske reglene som må følges i hvert yrke, ledsaget av sanksjoner ved manglende overholdelse.
Eksempler på deontologiske regler
- I medisin er taushetsplikt Det er en grunnleggende plikt å beskytte konfidensiell pasientinformasjon.
- Journalister må verifisere sannheten til informasjonen før du publiserer dem, og alltid ivareta deres etiske integritet.
- På det juridiske feltet skal advokater alltid opprettholde konfidensialitet av sine kunder, siden dens funksjon er å representere dem på den mest rettferdige måten.
Forskjeller mellom etikk og deontologi
Det er mulig at etikk og deontologi i noen sammenhenger kan se ut til å overlappe hverandre, men begge har ulike og viktige handlingsfelt. I fagfeltet spiller deontologi en grunnleggende rolle, siden den etablerer klare og objektive regler om hvilken adferd som er tillatt og hva som er forbudt eller ikke anbefalt.
Tvert imot er etikk et mer subjektivt sett med prinsipper som hver enkelt tar i bruk basert på sine personlige verdier. Den er ofte mer fleksibel enn deontologi, og lar personen velge hva som er moralsk riktig i livet sitt. Generelt kan forskjellene oppsummeres som følger:
- Etikk: Orientert mot det gode, uten faste reguleringsgrunnlag. Den fokuserer på individuelle subjektive prinsipper og ikke nødvendigvis pålagte regler.
- Deontologi: Ledet av plikt. Den er basert på koder og standarder som skal følges, spesielt innen fagfeltet. Den har en mer normativ og sanksjonerende karakter.
Det er imidlertid viktig å erkjenne at begge tilnærmingene ikke er eksklusive eller motsatte, men snarere komplementære. Etikk inspirerer folk til å handle med integritet når det ikke er noen regler som pålegger det. På den annen side sørger deontologi for at det opprettholdes en høy faglig standard.
Konsekvenser av deontologisk manglende overholdelse
Manglende etterlevelse av deontologiske regler har eksplisitte og klare konsekvenser. Når en profesjonell bryter etiske retningslinjer, kan de møte sanksjoner som spenner fra bøter til tap av retten til å utøve yrket sitt.
For eksempel, hvis en lege bryter prinsippet om konfidensialitet, kan han møte både sanksjoner fra sin faglige sammenslutning og juridiske konsekvenser. På den annen side kan et etisk brudd, uten normativ støtte, ikke ha formelle konsekvenser utover sosial eller personlig kritikk.
den yrkesorganisasjoner De spiller en avgjørende rolle i å regulere anvendelsen og etterlevelsen av etiske retningslinjer. De har ansvar for at alle deres profesjonelle medlemmer opptrer innenfor de rammene samfunnet aksepterer.
Hver fagsektor, enten det er medisin, jus eller journalistikk, har sine egne etiske retningslinjer og et sanksjonssystem for fagfolk som ikke overholder etablerte standarder.
Anvendelse av etikk og deontologi i utdanning
I utdanningsverdenen spiller både etikk og deontologi en grunnleggende rolle. Lærere skal ikke bare oppfylle sine faglige forpliktelser, men også være modeller for etisk atferd for elevene. Ifølge Michel Fariña (2000), er utdanning et rom der ulike etiske konflikter oppstår fra forholdet mellom lærere og elever.
Etiske verdier lar lærere ta opp ikke bare tekniske aspekter ved undervisning, men også andre sosiale og emosjonelle aspekter. Dette betyr at en lærer må gå utover i sitt ansvar og fungere som et eksempel for elevene slik at han eller hun innprenter etiske verdier effektivt.
På en komplementær måte beskriver de deontologiske kodene for lærere også ansvaret overfor sine kolleger og utdanningsmiljøet. Prinsipper som respekt for menneskerettigheter, rettferdighet og rettferdighet er grunnleggende for å garantere et positivt utdanningsklima.
En lærer kan ha akademisk opplæring, men hans eller hennes forberedelse til etiske kompetanser er også nøkkelen til å møte de daglige dilemmaene som oppstår i akademiske miljøer.
Behovet for etikk og deontologi i den globaliserte verden
Med fremveksten av en stadig mer sammenkoblet og globalisert verden, er det klart at både etikk og deontologi er avgjørende for å sikre en balanse mellom individuelle rettigheter og sosiale plikter.
Det er viktig å merke seg at uten klar etikk eller effektiv deontologi, kan visse faglige og sosiale aktiviteter bli påvirket av korrupsjon, maktmisbruk eller tap av offentlig tillit. Av denne grunn er deontologiske koder essensielle i profesjonelle miljøer, da de regulerer atferd slik at de er på linje med etiske verdier og sosialt velvære.
Etikk på sin side fortsetter å være et ledelys som veileder folk i å ta beslutninger utover pålagte normer, og inspirerer dem til å handle riktig selv i de sammenhenger der det ikke er klare regler.
Begge konseptene spiller en avgjørende rolle for å skape et mer rettferdig, rettferdig og harmonisk samfunn. De må være til stede i alle aspekter av menneskelig atferd for å fremme en sunnere sameksistens mellom mennesker.
Til slutt er det viktig å huske at etikk ikke bare er et individuelt spørsmål og heller ikke er deontologi eksklusivt for fagfolk. Begge konseptene er tilstede i hverdagen til hver person, som en veiledning for å ta passende beslutninger til fordel for seg selv og resten av samfunnet.