Den italienske astronomen Galileo Galilei, en av de mest innovative skikkelsene i vitenskapens historie, gjorde banebrytende fremskritt som skulle endre det aksepterte synet på kosmos. I 1611 presenterte han sitt første teleskop, som han hadde laget selv, for pavehoffet, og innledet dermed en ny æra innen astronomi. Forholdet hans til kirken ble imidlertid anstrengt på grunn av oppdagelser og teorier som utfordret etablerte dogmer. Med dette teleskopet oppdaget Galileo himmellegemer som aldri før var sett, som Jupiters måner, Venus’ faser og uregelmessigheter på måneoverflaten, noe som demonstrerte at himmelen ikke var uforanderlig slik man tidligere hadde trodd. Men det som virkelig tente spenningen var hans støtte til den kopernikanske teorien, som hevdet at jorden ikke var universets sentrum, men snarere kretset rundt solen.
Galileo og hans oppdagelse av det astronomiske teleskopet
I 1609 bygde Galileo sitt første teleskop basert på beskrivelser av et instrument som ble brukt i Holland for å observere fjerne objekter. Selv om han ikke oppfant teleskopet, var Galileo den første som brukte det til å observere himmelen og trekke vitenskapelige konklusjoner. Denne oppfinnelsen tillot ham å gjøre viktige astronomiske oppdagelser. 7. januar 1610 observerte Galileo Jupiters måner for første gang, noe som motsa den geosentriske modellen om at alle himmellegemer dreide seg rundt jorden. Fire måneder senere publiserte han arbeidet sitt. En stjerneklar messenger (The Messenger of the Stars), hvor han beskrev månene til Jupiter og månekratrene, og tilbakeviste dermed troen på den aristoteliske astronomi.
Kirkens første advarsel i 1616
Allerede i 1616 så kirken på Galileos oppdagelser med mistenksomhet, ettersom de støttet Kopernikus’ heliosentriske modell, der jorden og planetene kretset rundt solen. Den kopernikanske teorien var i direkte konflikt med visse bibelske tolkninger, og samme år ble Galileo innkalt til Roma for å møte for inkvisisjonen. Selv om han ikke ble dømt ved denne anledningen, ble han beordret til å oppgi sitt forsvar av heliosentrisme. Galileo gikk med på å ikke undervise i denne teorien offentlig, selv om han aldri sluttet å tro på dens vitenskapelige gyldighet og fortsatte forskningen sin privat.
Konflikten når sitt høydepunkt: 1632 og den Dialog om de to største systemene i verden
I 1632 publiserte Galileo sitt mest kjente verk, Dialog om de to største systemene i verdenSkrevet i form av en samtale mellom tre karakterer, forsvarte én Ptolemaios’ geosentriske system, en annen Copernicus’ heliosentriske system, og en tredje fungerte som en upartisk megler. Selv om Galileo hevdet at verket var upartisk, ble karakteren som forsvarte den ptolemaiske modellen, ved navn Simplicius, fremstilt som udugelig og irrasjonell. Denne boken utløste kirkens raseri, og i 1633 ble Galileo igjen innkalt til inkvisisjonen.
Galileos rettssak av inkvisisjonen
I rettssaken i 1633 ble Galileo anklaget for kjetteri, først og fremst for å ha brutt ordren om ikke å forsvare heliosentrisme. Selv om han ble truet med tortur, ble han aldri utsatt for det. Til slutt, for å unngå en strengere straff, ble Galileo tvunget til å offentlig trekke tilbake sine synspunkter. Det sies at etter at han avsvor æren, ytret Galileo den berømte frasen «Eppur si muove» («Og likevel beveger det seg»), selv om det ikke finnes historiske bevis som støtter denne påstanden. Etter rettssaken ble Galileo dømt til husarrest, en dom han sonet i villaen sin i Arcetri, nær Firenze.
Hans siste dager og hans arv
I løpet av de siste årene av sitt liv fortsatte Galileo å skrive mens han var i husarrest. Til tross for blindheten som påvirket ham de siste årene, fullførte han arbeidet sitt Taler og matematiske demonstrasjoner om to nye vitenskaperhvor han utviklet grunnlaget for moderne fysikk. Han døde i 1642, men arven hans som vitenskapsmann fortsatte å vokse over tid, og i dag regnes han som en av grunnleggerne av den moderne vitenskapelige metoden. I 1979 bestilte pave Johannes Paul II en gjennomgang av Galileos rettssak, og i 1992 erkjente kirken offisielt feilene som ble gjort i domfellelsen hans. Galileos sak har vært en kilde til kontrovers i århundrer, og på mange måter symboliserer den konflikten mellom vitenskap og religion. Imidlertid har både vitenskapen og kirken gjennom årene lært av denne hendelsen, og i dag fremmer Vatikanet vitenskap gjennom sitt eget astronomiske observatorium. Gjennom hele livet møtte Galileo en rekke utfordringer, men hans utholdenhet og urokkelige engasjement i jakten på sannheten forandret historiens gang. I dag huskes han som en pioner innen moderne vitenskap og en nøkkelfigur i forholdet mellom religion og vitenskap.